Norrønadommen – en innskjerping av vedlikeholdsbegrepet?

Artikkel av advokat Petter Dragvold

Artikkelen behandler en høyesterettsdom vedrørende vedlikeholdsbegrepet. Drøftelsen av dommen viser at reglene både blir vanskelig å praktisere og vil være skadelig for eiendomsbransjen.

"Den 25. august 2016 avsa Høyesterett dom vedørende fradragsretten for vedlikehold etter skatteloven § 6-11, ref. HR-2016-1801-A. Spørsmålene i saken dreide seg om fradragsrett for kostnader til rivning av et storkjøkken og innervegger, rehabilitering av fasade, og konvertering av deler av den elektriske installasjonen fra storkjøkken til butikk. Det var ikke omstridt at vedlikeholdsbehovet var stort. Etter undertegnedes oppfatning innebærer Høyesteretts rettsanvendelse en dramatisk innskjerping av det som frem til nå har vært gjengs rettsoppfatning, og i strid med den rettsoppfatning skattemyndighetene tidligere har lagt til grunn. Videre vil avgjørelsen være meget skadelig for eiendomsbransjen."

Les hele artikkelen her

 

Skattemyndighetene har nok verktøy i verktøykassa - Replikk til Morten Eriksen

Artikkel av advokat Petter Dragvold

"Førstestatsadvokat Morten Eriksen i Skatterett 2015 s 25 fl. retter uberettiget kritikk mot Høyesterett når han påstår at de bidrar til å undergrave det norske skattefundamentet. Kritikken burde heller vært rettet mot skatte- og påtalemyndighetene, som ikke utnytter de mulighetene dagens skatteregler gir, og eventuelt lovgiver."

"Morten Eriksen kan sikkert med god grunn være frustrert over hvorledes han opplever skatteverden. Men i den utstrekning artikkelen er ment som et grunnlag for å gjøre endringer basert på dagens rettstilstand, tror jeg det å ikle en de lege ferenda artikkel en de lege lata form, blir som å kjempe mot vindmøllene sammen med Don Quijote. Ser man imidlertid artikkelen utelukkende som et de lege ferenda innspill er artikkelen interessant, bl.a. fordi den gjenspeiler hvorledes en ekspert i strafferett opplever sitt møte med skatterettens kompliserte, men herlige verden."

Les hele artikkelen her

Konsekvenser ved manglende garantibetalinger

En fersk dom fra Borgarting Lagmannsrett setter nytt fokus på behovet for konserninterne betalinger på armlengdes vilkår for garantier avgitt av et konsernselskap til fordel for et annet. Dommen behandler prinsipper for fastsettelse av garantibetalingens størrelse.

Samtidig slår dommen fast at manglende garantibetaling kan medføre tilbakeføringsplikt for tredjepart og i verste fall at hele garantien skal anses ugyldig etter aksjelovens regler, i tillegg til de vanlige, skatterettslige konsekvensene som mulig skjønnsligning og tilleggsskatt.

Artikkel skrevet av advokat Cecilie Dahle Nedrelid i Revisjon og Regnskap 1-2015

Last ned artikkelen her

Begrensning av fradrag for konserninterne rentekostnader

Finansdepartementets forslag om å begrense skattemessig fradrag for konserninterne rentekostnader er anslått å øke provenyet med omtrent 2,45 milliarder kroner i 2014 og må derfor sies å være vidtrekkende for mange bedrifter.

Finansdepartementet sendte 11. april i år ut et høringsforslag om å begrense fradragsmulighetene for gjeldsrenter på lån mellom nærstående parter. Forslaget ble møtt med sterk kritikk i høringsrunden, men hovedtrekkene i forslaget ble likevel videreført i regjeringen Stoltenbergs forslag til statsbudsjett fremlagt 14. oktober 2013 og i regjeringen Solbergs endringsproposisjon til Stortinget fremlagt 8. november 2013.

Artikkel skrevet av advokat Cecilie Dahle Nedrelid i Regnskap & Reviskon nr 8 / 2013

Last ned artikkelen her (pdf)

Forslag til statsbudsjett - Begrensning av fradrag for rentekostnader i interessefellesskap

I regjeringens forslag til statsbudsjett fremlagt mandag 14. oktober 2013 videreføres i hovedtrekk Finansdepartementets høringsforslag fra 11. april 2013 om å begrense fradrag for gjeldsrenter når långiver og låntaker er nærstående (i samme konsern).

Ønsket er å redusere flernasjonale konserns mulighet til å plassere for høy andel av konsernets gjeld i selskaper i land med relativt høye skattesatser og vid mulighet for skattefradrag for gjeldsrenter.  Hovedtrekkene i forslaget til ny § 6-41 i skatteloven gjengis nedenfor.

Forslaget innebærer at det settes en øvre grense for fradrag for konserninterne rentekostnader på 30 % av en særskilt fastsatt resultatstørrelse. Denne resultatstørrelsen er i praksis en skattemessig EBITDA (Earnings Before Interest Taxes Depreciation and Amortization) som fastsettes ved å ta utgangspunkt i skatteyterens alminnelige inntekt, eller udekket underskudd ved årets ligning, før eventuell rentebegrensning. Netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger skal tilbakeføres i dette grunnlaget.  Garantiprovisjoner som kommer i stedet for rentekostnader behandles som rente. Eksterne lån sikret ved garanti fra et nærstående selskap regnes som interne lån. Over- og underkurs ved låneopptak skal også inngå i beregningen av netto rentekostnader.

Terskelbeløpet for når regelsettet kommer til anvendelse er i forhold til det opprinnelige utkastet hevet til netto rentekostnader på 3 millioner kroner, og fremføringsadgangen er øket til 10 år. Dette er positivt.  

I tillegg beholdes Finansdepartementets forslag om at konsernbidrag skal inkluderes i inntektsgrunnlaget. Dette antas å avhjelpe noe av problemene som forslaget ellers vile ha medført for helnorske konsern.  

Proposisjonen antar imidlertid at forslaget vil øke provenyet med om lag 2,55 milliarder kroner i 2014. Dette kan synes vanskelig å forene med uttalelsen om at den foreslåtte begrensningen i rentefradrag i liten grad vil svekke insentivene til å investere i Norge.

Et sjablongforslag som det foreslåtte vil kunne gi resultater i strid med armlengdeprinsippet slik det er nedfelt i norsk skattelov, ulike skatteavtaler og i OECDs retningsliner for internprising. Transaksjoner mellom nærstående parter (selskap i samme konsern) skal etter armlengdeprinsippet utføres og prises som om transaksjonen fant sted mellom uavhengige parter. Dette betyr at dersom skatteyter kunne ha oppnådd et tilsvarende lån eksternt som selskapet har konserninternt, er det i strid med armlengdeprinsippet å nekte rentefradrag for dette lånet. Vi ser derfor med bekymring på forslagets utforming til sjablongregler.

Reglene - slik de er foreslått i dag -  innebærer en betydelig risiko for dobbeltbeskatning ettersom renteinntekter kan nektes fradragsført til tross for at de inntektberegnes hos långiver.

Til sammenligning har for eksempel Sverige tillatt fradragsføring dersom kjøp av eierandel og valg av finansieringsform er forretningsmessig motivert. Denne løsningen er i tråd med norsk Høyesterettspraksis i Telecomputing-saken (Rt 2010 side 790). Tyskland har på sin side valgt å godta fradragsføring dersom skatteyters egenkapitalgrad ikke er mer enn 2 % lavere enn konsernets konsoliderte egenkapitalgrad. Det norske forslaget har imidlertid ingen slike sikkerhetsventiler.

Dersom reglene innføres som foreslått, har berørte skatteytere kort tid til å tilpasse og optimalisere sin finansieringsstruktur. 

Det er også uheldig at reglene er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2014. For selskap med avvikende inntektsår vil dette bety at forslaget kan få effekt for inneværende år, fordi inntektsåret 2014 vil være det inntektsåret som avsluttes i 2014. Dersom skatteyters inntektstår avsluttes 31.03.2014 betyr det i realiteten at forslaget kan få tilbakevirkende kraft. 

For petroleumsselskap, rederivirksomhet og kraftforetak er det foreslått særregler.  

http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2013-2014/prop-1-ls-20132014/4.html?id=741024

Kontaktperson: Cecilie Dahle Nedrelid

Konserninterne lån i praksis

Av advokat Cecilie Dahle Nedrelid

Konserninterne lån er en av de vanligste formene for konserninterne transaksjoner og er derfor et kontrollområde innen internprising som både selskap, rådgiver og revisor ofte møter i praksis. I denne artikkelen trykket i Revisjon og Regnskap nr. 6 2013 belyses noen av de vanligste problemstillingene som i praksis dukker opp ved prisingsvurderinger av konserninterne lån.

Last ned artikkelen her (pdf)

 

Nye nettsider

Vi ønsker nye og eksisterende kunder velkommen til våre nye responsive nettsider, som er tilpasset mobil og nettbrett. 

Vi håper de nye nettsidene gjør det enklere for våre kunder å finne informasjon om oss og våre tjenester.