I
regjeringens forslag til statsbudsjett fremlagt mandag 14. oktober 2013 videreføres i
hovedtrekk Finansdepartementets høringsforslag fra 11. april 2013 om å
begrense fradrag for gjeldsrenter når långiver og låntaker er nærstående (i
samme konsern).
Ønsket
er å redusere flernasjonale konserns mulighet til å plassere for høy
andel av konsernets gjeld i selskaper i land med relativt høye skattesatser og
vid mulighet for skattefradrag for gjeldsrenter. Hovedtrekkene i
forslaget til ny § 6-41 i skatteloven gjengis nedenfor.
Forslaget
innebærer at det settes en øvre grense for fradrag for konserninterne
rentekostnader på 30 % av en særskilt fastsatt resultatstørrelse. Denne
resultatstørrelsen er i praksis en skattemessig EBITDA (Earnings Before
Interest Taxes Depreciation and Amortization) som fastsettes ved å ta
utgangspunkt i skatteyterens alminnelige inntekt, eller udekket underskudd ved
årets ligning, før eventuell rentebegrensning. Netto rentekostnader og
skattemessige avskrivninger skal tilbakeføres i dette
grunnlaget. Garantiprovisjoner som kommer i stedet for rentekostnader
behandles som rente. Eksterne lån sikret ved garanti fra et nærstående selskap regnes som interne lån. Over- og underkurs ved låneopptak skal også inngå i
beregningen av netto rentekostnader.
Terskelbeløpet
for når regelsettet kommer til anvendelse er i forhold til det opprinnelige
utkastet hevet til netto rentekostnader på 3 millioner kroner, og fremføringsadgangen
er øket til 10 år. Dette er positivt.
I
tillegg beholdes Finansdepartementets forslag om at konsernbidrag skal
inkluderes i inntektsgrunnlaget. Dette antas å avhjelpe noe av problemene som
forslaget ellers vile ha medført for helnorske konsern.
Proposisjonen
antar imidlertid at forslaget vil øke provenyet med om lag 2,55 milliarder
kroner i 2014. Dette kan synes vanskelig å forene med uttalelsen om at den foreslåtte
begrensningen i rentefradrag i liten grad vil svekke insentivene til å
investere i Norge.
Et
sjablongforslag som det foreslåtte vil kunne gi resultater i strid med armlengdeprinsippet
slik det er nedfelt i norsk skattelov, ulike skatteavtaler og i OECDs
retningsliner for internprising. Transaksjoner mellom nærstående parter (selskap
i samme konsern) skal etter armlengdeprinsippet utføres og prises som om
transaksjonen fant sted mellom uavhengige parter. Dette betyr at dersom
skatteyter kunne ha oppnådd et tilsvarende lån eksternt som selskapet har
konserninternt, er det i strid med armlengdeprinsippet å nekte rentefradrag for
dette lånet. Vi ser derfor med bekymring på forslagets utforming til
sjablongregler.
Reglene
- slik de er foreslått i dag - innebærer en betydelig risiko for
dobbeltbeskatning ettersom renteinntekter kan nektes fradragsført til tross for
at de inntektberegnes hos långiver.
Til
sammenligning har for eksempel Sverige tillatt fradragsføring dersom kjøp av
eierandel og valg av finansieringsform er forretningsmessig motivert. Denne
løsningen er i tråd med norsk Høyesterettspraksis i Telecomputing-saken (Rt 2010
side 790). Tyskland har på sin side valgt å godta fradragsføring dersom skatteyters
egenkapitalgrad ikke er mer enn 2 % lavere enn konsernets konsoliderte
egenkapitalgrad. Det norske forslaget har imidlertid ingen slike
sikkerhetsventiler.
Dersom
reglene innføres som foreslått, har berørte skatteytere kort tid til å tilpasse
og optimalisere sin finansieringsstruktur.
Det
er også uheldig at reglene er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret
2014. For selskap med avvikende inntektsår vil dette bety at forslaget kan få
effekt for inneværende år, fordi inntektsåret 2014 vil være det inntektsåret
som avsluttes i 2014. Dersom skatteyters inntektstår avsluttes 31.03.2014 betyr
det i realiteten at forslaget kan få tilbakevirkende kraft.
For
petroleumsselskap, rederivirksomhet og kraftforetak er det foreslått særregler.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2013-2014/prop-1-ls-20132014/4.html?id=741024
Kontaktperson: Cecilie Dahle Nedrelid