I regjeringens forslag til statsbudsjett fremlagt mandag 14. oktober 2013 videreføres i hovedtrekk Finansdepartementets høringsforslag fra 11. april 2013 om å begrense fradrag for gjeldsrenter når långiver og låntaker er nærstående (i samme konsern).
Ønsket er å redusere flernasjonale konserns mulighet til å plassere for høy andel av konsernets gjeld i selskaper i land med relativt høye skattesatser og vid mulighet for skattefradrag for gjeldsrenter. Hovedtrekkene i forslaget til ny § 6-41 i skatteloven gjengis nedenfor.
Forslaget innebærer at det settes en øvre grense for fradrag for konserninterne rentekostnader på 30 % av en særskilt fastsatt resultatstørrelse. Denne resultatstørrelsen er i praksis en skattemessig EBITDA (Earnings Before Interest Taxes Depreciation and Amortization) som fastsettes ved å ta utgangspunkt i skatteyterens alminnelige inntekt, eller udekket underskudd ved årets ligning, før eventuell rentebegrensning. Netto rentekostnader og skattemessige avskrivninger skal tilbakeføres i dette grunnlaget. Garantiprovisjoner som kommer i stedet for rentekostnader behandles som rente. Eksterne lån sikret ved garanti fra et nærstående selskap regnes som interne lån. Over- og underkurs ved låneopptak skal også inngå i beregningen av netto rentekostnader.
Terskelbeløpet for når regelsettet kommer til anvendelse er i forhold til det opprinnelige utkastet hevet til netto rentekostnader på 3 millioner kroner, og fremføringsadgangen er øket til 10 år. Dette er positivt.
I tillegg beholdes Finansdepartementets forslag om at konsernbidrag skal inkluderes i inntektsgrunnlaget. Dette antas å avhjelpe noe av problemene som forslaget ellers vile ha medført for helnorske konsern.
Proposisjonen antar imidlertid at forslaget vil øke provenyet med om lag 2,55 milliarder kroner i 2014. Dette kan synes vanskelig å forene med uttalelsen om at den foreslåtte begrensningen i rentefradrag i liten grad vil svekke insentivene til å investere i Norge.
Et sjablongforslag som det foreslåtte vil kunne gi resultater i strid med armlengdeprinsippet slik det er nedfelt i norsk skattelov, ulike skatteavtaler og i OECDs retningsliner for internprising. Transaksjoner mellom nærstående parter (selskap i samme konsern) skal etter armlengdeprinsippet utføres og prises som om transaksjonen fant sted mellom uavhengige parter. Dette betyr at dersom skatteyter kunne ha oppnådd et tilsvarende lån eksternt som selskapet har konserninternt, er det i strid med armlengdeprinsippet å nekte rentefradrag for dette lånet. Vi ser derfor med bekymring på forslagets utforming til sjablongregler.
Reglene - slik de er foreslått i dag - innebærer en betydelig risiko for dobbeltbeskatning ettersom renteinntekter kan nektes fradragsført til tross for at de inntektberegnes hos långiver.
Til sammenligning har for eksempel Sverige tillatt fradragsføring dersom kjøp av eierandel og valg av finansieringsform er forretningsmessig motivert. Denne løsningen er i tråd med norsk Høyesterettspraksis i Telecomputing-saken (Rt 2010 side 790). Tyskland har på sin side valgt å godta fradragsføring dersom skatteyters egenkapitalgrad ikke er mer enn 2 % lavere enn konsernets konsoliderte egenkapitalgrad. Det norske forslaget har imidlertid ingen slike sikkerhetsventiler.
Dersom reglene innføres som foreslått, har berørte skatteytere kort tid til å tilpasse og optimalisere sin finansieringsstruktur.
Det er også uheldig at reglene er foreslått å tre i kraft fra og med inntektsåret 2014. For selskap med avvikende inntektsår vil dette bety at forslaget kan få effekt for inneværende år, fordi inntektsåret 2014 vil være det inntektsåret som avsluttes i 2014. Dersom skatteyters inntektstår avsluttes 31.03.2014 betyr det i realiteten at forslaget kan få tilbakevirkende kraft.
For petroleumsselskap, rederivirksomhet og kraftforetak er det foreslått særregler.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/fin/dok/regpubl/prop/2013-2014/prop-1-ls-20132014/4.html?id=741024
Kontaktperson: Cecilie Dahle Nedrelid